BIBLIOTEKAR

Web

Bibliotekene har eksistert i århundrer, mens World Wide Web ble lansert i 1990. Den bibliotek- og informasjonsfaglige forankringen gjør at studiet vektlegger noen webperspektiver du i mindre grad vil finne andre steder:

  • Metadata: Alle som har en MP3-spiller eller mobiltelefon med musikk, har en samling av metadata. MP3-spillere og programvare som iTunes, bruker disse metadata om artist, sangtittel, albumnavn og utgivelsesår for å organisere musikksamlingen din slik at du kjapt finner de sangene du vil høre på. Når du studerer bibliotek- og informasjonsfag, vil du få spisskompetanse på alle former for metadata.
  • Webstandarder og teknologier: For at nettsider og -tjenester skal kunne fungere på ulike datamaskiner, operativsystemer, nettlesere, smarttelefoner og tablets, er det essensielt at de snakker samme «språk». På utdanningen vil du lære grunnleggende webteknologier for koding av dokumenter (XHTML, CSS, XML) og programmering (PHP), og du vil få grundig oversikt over sentrale søketjenester på web og hvordan de virker.
  • Universell utforming: En designstrategi for å lage én løsning for alle, uten behov for tilpassede spesialløsninger for mennesker med ulike forutsetninger. I studiet lærer du hvordan du kan bidra til å skape et inkluderende og ikke-diskriminerende samfunn gjennom universell utforming av nettsider, som er sentralt for alle offentlige tjenester på nett.
Sunniva Agathe Standerholen, Informasjonsarkitekt i Halogen
Sunniva Agathe Standerholen, Informasjonsarkitekt i Halogen

– Bibliotek- og informasjonsvitenskap som studium gir også et veldig godt utgangspunkt og en veldig bred referanseramme innen mange andre områder enn bibliotek, sier Sunniva Agathe Standerholen som jobber med brukeropplevelse i digitale kanaler.

Asbjørn Risan, webredaktør, BIBSYS
Asbjørn Risan, webredaktør, BIBSYS

Asbjørn Risan jobber med informasjonsarkitektur, kvalitetssikring og produsering av innhold til BIBSYS Nettsted. Han vil anbefale bibliotekstudiene til alle som har lyst til å være med på å finne løsninger på hvordan man skal kunne organisere, finne og nyttiggjøre kunnskap i et informasjonssamfunn som produserer og publiserer stadig mer informasjon hver eneste dag.

Bjørnar Bruket, musikkbibliotekar, Rockheim
Bjørnar Bruket, musikkbibliotekar, Rockheim

Bjørnar Bruket har ansvar for Rockheims fysiske og digitale samling og har jobbet mye med hvordan metadata og informasjon om musikk kan struktureres og presenteres på nye måter. Han anbefaler studiet for alle som er oppgitt over informasjonsoverfloden på nett.

Katrine Judit Urke, student ved HiO
Katrine Judit Urke, student ved HiO

Det er lovfesta at norske bibliotekarar skal kunne dømme kva som er kvalitet og ikkje. Mykje av biblioteka sin litteraturformidling går i dag føre seg på Internett generelt og bloggosfæren spesielt. Dette ville Katrine Judit Urke studere nærmare. Ho har valt å ta master etter endt bachelor i bibliotek- og informasjonsvitskap og fordjupar seg i litteraturformidling på nett.

Gyda Beisland, bibliotekar, Biblioteket ved Handelshøyskolen BI
Gyda Beisland, bibliotekar, Biblioteket ved Handelshøyskolen BI

Jeg har en veldig spennende jobb i BI-bibliotekets avdeling for digitale tjenester, så det meste av arbeidet mitt foregår på web. Jeg er med i prosjekter hvor vi tester ut tjenester som chat, skype og sosiale medier, forteller Gyda Beisland.

Clara Agatha Hagtvedt Lunndal, produktansvarlig og søkeadministrator, ABC Startsiden
Clara Agatha Hagtvedt Lunndal, produktansvarlig og søkeadministrator, ABC Startsiden

Clara Agathe Hagtvedt Lunndal (29) forteller hvordan studiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap har gitt henne den nødvendige kompetansen til å utvikle Startsidens søketjeneste.