Bjørn Veen, bibliotekar, Gjesdal folkebibliotek. Foto: Sindre Ellingsen

Hvordan jobber du med spill i biblioteket?

Jeg kjøpte inn en Playstation 3 og en Nintendo Wii til den første nasjonale spilldagen i 2009 etter å ha fått nok gode argument på konferansen Ung 3.0 til å overbevise biblioteksjefen. Hver mandag har jeg senvakt, og da settes enten Playstation 3 eller Nintendo Wii fram til fri benyttelse i lobbyen. En lørdag i måneden jobber jeg, og da blir spillmaskinene satt på henholdsvis storskjerm i lobbyen og projektor/lerret i Veverisalen. Vi setter også fram maskinene i skoleferie som høst- og vinterferien Alle spillene er til utlån, vi har også PC-spill Utover det holder jeg meg oppdatert over nye spill, og hvilke spill som er tilgjengelige for bibliotek (via Gamer.no, Metacritic.com og Biblioteksentralen). Jeg kjøper både inn fysiske eksemplar og fra Playstation network og Wiiware. Det eneste jeg føler jeg ikke får nok tid til er å spille alle spillene (på samme måte jeg ikke får lest alle bøkene, sett alle filmene og hørt all musikken, et luksusproblem).

Hvilke spill har dere i biblioteket der du jobber?

Vi har flere forskjellige spill til PS3, PSN, Nintendo Wii og Wiiware i tillegg til over 20 pc-spill. Vi f.eks har Burnout paradise, Little big planet og Wii Sports. Og vi venter på Pro evolution soccer 11, Skate 3 og Need for speed: Hot pursuit som er på vei i posten.

Hvorfor mener du at spill bør være en del av bibliotektilbudet?

1. Vi tilbyr i bibliotek opplevelser og historier. Det er dette og ikke formatet som er viktig. Så om det er en skrevet, tegnet, animert eller spillbar historie som ønskes så skal vi kunne tilby det. Dette er en tankegang som gjør at vi er evig aktuelle også i en digital hverdag.
2. Spill er et kulturelt uttrykk på lik linje med romaner, tegneserier, film og musikk som allerede finnes i biblioteket. Det er viktig å anerkjenne spill som noe mer enn kun tidtrøyte, å vise den innvirkning det har på kulturen og dette bidrar bibliotek med ved å tilby spill til utlån.

Jeg selv ble jo leser igjen pga dataspill, les hos bloggen Ungdomsboka.

Sunniva Agathe Standerholen, Informasjonsarkitekt i Halogen

Hvilke arbeidsoppgaver har du?

Halogen er et konsulentselskap som jobber med brukeropplevelse i digitale kanaler. Dette kan dreie seg om prosjekter som fokuserer på brukervennlighet på web, mobil eller andre applikasjoner, og det kan dreie seg om prosjekter som fokuserer på for eksempel innholdsstrukturering på store nettsteder. Mine arbeidsoppgaver kan være alt fra behovskartlegging (å finne ut hva brukerne faktisk trenger) ved hjelp av for eksempel brukertesting, fokusgrupper eller workshops, til oppbygging av innholdsstruktur i inter- eller intranettløsninger og utforming av grafiske grensesnitt.

Hvordan gjorde utdanninga deg kompetent til jobben du har nå?

Utdanningsmessig var det først og fremst kunnskapsorganisasjonsfagene som gjorde at denne jobben er aktuell for meg nå. Innholdet i disse fagene kan i stor grad overføres til andre fagområder enn bibliotekfaget. I tillegg var selvfølgelig vevpublisering- og informasjonsarkitekturfagene veldig relevante!

Hvem vil du anbefale studiet for?

Alle som er opptatt av ny teknologi og som ønsker seg flere valgmuligheter etter endt utdannelse. Studiet gir en bred referanseramme i forhold til ulike måter å forvalte informasjon og kunnskap på, noe som det alltid kommer til å være behov for, uavhengig av teknologibruk. Bibliotek- og informasjonsvitenskap som studium er på én måte tett knyttet til biblioteket som institusjon, men studiet gir også et veldig godt utgangspunkt og en veldig bred referanseramme innen mange andre områder, for eksempel informasjonsarkitektur.

Berit Petersheim, spesialbibliotekar, Serieteket, Deichmanske bibliotek på Grünerløkka

Serieteket under Oslo Comics Expo. Foto: The international comics festival in Oslo, Norway

Hva går arbeidsoppgavene dine ut på?

Overordnet sett så er jeg tegneseriemisjonær! Mitt hovedarbeidsfelt er å fortelle alle andre, spesielt lærere og bibliotekarer, at tegneserier er et fantastisk mangfoldig medium. Som faglig ansvarlig for Serieteket driver jeg samlingsutviklingen (innkjøp osv), har klassebesøk og har ulike arrangementer som feks serieskaperkurs og utstillinger. Jeg reiser en del rundt og holder foredrag om tegneserier i biblioteks- og skolesammenheng. Serieteket får masse henvendelser av bibliotekarer som ønsker å få mer info om hvordan de kan bygge opp sin egen tegneseriesamling. Dette hjelper jeg til med.

Ellers er det kjempeviktig i min jobb å ha et nettverk rundt meg i tegneseriemiljøet i Norge. Da blir det mye enklere å få gjennomført kulturarrangementer og andre prosjekter på tegneserier. Jeg vil spesielt nevne tegneseriefestivalen Oslo Comics Expo som er et samarbeid mellom Serieteket og tegneseriemiljøet i Oslo.

Hva var det som gjorde at du valgte bibliotekarutdanningen?

Helt ærlig? Da blir det klisjéen om jeg var interessert i litteratur og kultur og hadde lyst til å jobbe med det. Bibliotekarutdanningen ble da midt i blinken. Da jeg senere oppdaget at studiet inneholdt en del IKT, ble det enda mer aktuelt. Jeg husker jeg så en brosjyre om studiet på videregående, og den ble faktisk utslagsgivende for mitt valg.

Er du fornøyd med yrkesvalget?

Ja, det er jeg. Er veldig fornøyd med å ha havnet på dette levende kulturhuset som Deichmanske bibliotek på Grünerløkka er. Nå som jeg har spesialisert meg så mye innen tegneserier, er jeg faktisk usikker på om jeg noen gang ønsker å jobbe i vanlig folkebibliotek igjen. Men med denne utdannelsen har man jo veldig mange muligheter.

Asbjørn Risan, webredaktør

Hvilke arbeidsoppgaver har du?

Min primære arbeidsoppgave er å ha et hovedansvar for BIBSYS Nettsted. Dette innebærer å legge opp en informasjonsarkitektur som balanserer brukernes behov og det innholdet vi ønsker å formidle. I tillegg til det tekniske har jeg ansvar for kvalitetssikring og produsering av innhold. Andre oppgaver inkluderer brukerstøtte/support på produkter og tjenester som vi tilbyr, samt kundekontakt.

Hva var det mest nyttige du lærte på studiet?

Det mest nyttige jeg lærte var prinsipper for kunnskapsorganisasjon og gjenfinning, knyttet opp mot det teknologiske. Kunnskap om ulike formater/språk/løsninger som xml, xhtml, rdf, topic maps, java, php og sql gjør det mulig å kunne sette noen av prinsippene ut i livet. Kombinasjonen bibliotekfag og IT gir en unik mulighet til å kunne samtale med IT-utviklere på den ene siden og bibliotekarer på den andre siden, og gjennom dette kunne koble bibliotekarenes behov med IT-utviklernes muligheter.

Hvem vil du anbefale studiet for?

Jeg vil anbefale bibliotekstudiene til alle som har lyst til å være med på å finne løsninger på hvordan man skal kunne organisere, finne og nyttiggjøre kunnskap i et informasjonssamfunn som produserer og publiserer stadig mer informasjon hver eneste dag.

Hilde Quinsgaard, HiO-student som i 8 uker svarte på e-postspørsmål i svartjenesten Biblioteksvar.

Hva er Biblioteksvar?

Biblioteksvar er en digital referansetjeneste der brukerne kan komme med spørsmål til bibliotekarer via e-post, chat eller SMS. E-post og SMS besvares i løpet av neste arbeidsdag, mens du på chatten får svar direkte. Tjenesten er i utgangspunktet for alle, men flertallet av brukerne er elever fra ungdoms- og videregåendeskole. For mer info, se http://biblioteksvar.no

Hvordan er studentene engasjert i arbeidet med Biblioteksvar?

I faget Referansearbeid på vårsemesteret i andre studieår kan studentene som prosjektoppgave velge å delta på Biblioteksvar. Da er man med i 8 uker, og jobber enten med å besvare e-post eller å svare på chatten. To og to studenter har vakt sammen en gang i uken og samarbeider om å finne svarene.

Hva føler du at du har fått ut av dette arbeidet?

Jeg var med på e-postvakt. I de ukene som jeg var med på Biblioteksvar, så har de svarene vi ga brukerne vært like gode. Men i starten var vi usikre på når vi hadde gitt nok informasjon, vi brukte mye tid på å lete etter mer informasjon etter at vi hadde funnet gode sider. Etter hvert ble vi tryggere på når vi kunne avslutte et svar. Jeg ble mer bevisst på hvilken kunnskap jeg har om nettet, hvilke kilder og lenkesamlinger det lønte seg å gå til først. Det var godt å oppdage at det vi hadde lært i referansefaget første året ikke var glemt, men kom frem igjen når vi hadde behov for det. Den passive kunnskapen ble aktiv. Vi ble også opptatt av den etiske siden ved det å sitte og svare brukere. Det var ikke bare et rent informasjonssøk, vi visste at det satt en person og ventet på svaret slik at det var viktig at det vi ga fra oss var av god kvalitet og gjennomtenkt.

Åsne Hestnes, skolebibliotekar, Dønski videregående skole

Hva går arbeidsoppgavene dine ut på?

Jeg har status som avdelingsleder for biblioteket på en videregående skole der vi er to fagutdannede bibliotekarer. Det betyr at jeg møter i ledermøte hver uke og er med og fatter generelle pedagogiske og driftsmessige beslutninger. I bibliotekskranken driver vi individuell service og veiledning til elever og lærere. Vi har over 500 besøkende om dagen, så det er travelt. Vi snakker også i klassene om informasjonssøking og kildebruk i ulike fag, og vi er også etterspurt som veiledere når elevene skal velge bøker til egenlesing. Jeg har også ansvar for installering og opplæring i bruk av spesialpedagogisk programvare, og jeg er ansvarlig for skolens hjemmeside. I tillegg skal vi jo drifte biblioteket, bestille og klargjøre bøker osv.

Hva liker du best med jobben din?

Jeg setter stor pris på kombinasjonen av bøker og mennesker. Skolebibliotek er mulighetenes arbeidsplass for sånne som meg som liker å jobbe tverrfaglig og som liker å jobbe med ungdom. Jeg har stor mulighet til å påvirke arbeidsoppgavene og får brukt mine kreative evner både i undervisning, litteraturformidling, hjemmeside og gjennom planlegging og gjennomføring av ulike typer arrangementer. Jeg liker vekslingen mellom fordypninen og det sosiale. Denne listen kunne blitt lang…..

Hvorfor valgte du å ta bibliotekarutdanning?

I løpet av videregående bestemte jeg meg for å satse på psykolog – eller bibliotekarutdanning. Det ble Statens bibliotekhøgskole. Jeg var et lesende barn og den typen leser som altfor tidlig forlot barneavdelingen til fordel for voksenavdelingen. Lesingen formet meg som menneske, og jeg var helt klart inspirert av mine barndoms bibliotekarer. Det var et lykkelig valg etter som det har gitt meg mulighet til å kombinere bokinteressen med interesse for mennesker.

Det meste som ein gjer i eit folkebibliotek i grunn; låner ut og tar inn, formidlar både bøker, film og spel, er med på å kjøpe inn nytt materiale til avdelinga, har bokprat for klassar og mykje meir. Som ungdomsbibliotekar har eg mykje med tilrettelegging av tilbudet for den gruppa å gjere både når det gjeld arrangement og bokprat. Eg har også ansvar for spillsatsinga vår og arrangerar bl.a spillkveld ein dag i veka og nasjonal spilldag ein gong i året. I tillegg arbeidar eg ein del med arrangement både i og utanfor biblioteket, som forfattarbesøk, filmvisningar og festivalstands på bl.a. Miniøya og Øyafestivalen.

Kva likar du best med jobben din?

At ingen dag er lik og at eg får jobba med det eg syns er moro. Det er heilt utruleg at hobbyane mine no har blitt arbeidet mitt.

Kvifor valde du bibliotekarutdanninga?

Eg har alltid likt å lese og sett på film, og har alltid visst at eg ville jobbe med litteratur og kultur i ein eller anna form. Etter ein bachelor i litteratur frå universitet var eg enno meir sikker på at eg ville arbeide innanfor dette feltet. Men sidan verken læraryrket eller forlagsbransjen var spesielt fristande, vart bibliotekarutdanninga eit naturleg val, og det har eg enno ikkje angra på!

Alt mulig, står i skranken, låner ut bøker, formidler bøker og til barn, ungdom, lærere, foreldre og andre voksne. Vi har bokprat til klasser her og på skolene. Nå jobber jeg endel med arrangementer, enten vi formidler her eller ute av huset, på Hudøy feriekoloni, Miniøya, Barnas Verdensdager og Sommerskole. Vårens høydepunkt tror jeg blir Ungdommens kulturmønstring (UKM) i bydelen. De skal være her, det blir nok fullt trøkk! I vår skal vi se på nettjenesten til avdelingen og for barn og unge. Det har jeg gleda meg til lenge!

Hva liker du best med jobben din?

At det er så utrolig allsidig! Fra å sette opp bøker til å sitte i juryen til UKM her i bydelen, holde foredrag og fortelle skumle historier på Hudøy. Jeg tror vi må være blant bibliotekarene med hverdag og arbeidsoppgaver som varierer mest. Og så så hyggelige folk!

Hvorfor en bachelor i bibliotek- og informasjonsvitenskap?

Jeg gikk på Kulturkunnskap i Bodø og hadde praksis på Oslo Bymuseum, og da bestemte jeg meg for at jeg ville bli bibliotekar og jobbe i fagbibliotek…

Giti Nassouri, spesialbibliotekar, Det flerspråklige bibliotek

Hva går arbeidsoppgavene dine ut på?

Jeg har budsjettansvar for fem språk. Dette innebærer blant annet at jeg har som oppgave å anskaffe medier på de språkene jeg har ansvar for, og så katalogisere det jeg kjøper inn. Veiledning og formidling er også en del av mine oppgaver.

Hvordan får du brukt språkkompetansen din i jobben?

Dette innebærer at man bør ha en viss kjennskap til språkene man har ansvar for, slik at man kan anskaffe bøker og andre medier til de forskjellige målgruppene våre som er relevante. Det er en fordel å kunne språket og ha kjennskap til litteraturen i de språkene man har ansvar for. Det gjør det lettere å navigere på nettsider på andre språk og finne informasjon om for eks. nye bøker for voksne og barn som er utgitt i andre land på andre språk.

Hvem vil du anbefale studiet for?

Er man interessert i bøker, litteratur og er man en god formidler av kunnskap er dette et studie jeg kan anbefale på det sterkeste. Det er veldig interessant, lærerikt og ikke minst trivelig.

Bjørnar Bruket, musikkbibliotekar, Rockheim

Hvilke arbeidsoppgaver har du?

Jeg står med en fot i museets samlingsforvaltning og den andre foten i IT-avdelingen. Dvs at jeg har ansvaret for hvordan Rockheims fysiske (gjenstander, arkivalia etc.) og digitale (lyd, bilde og video) samling organiseres, samt administrering av databasene våre, og jeg samarbeider med konservatorene om dokumentasjon av innholdet. På den andre siden samarbeider jeg med vår utvikler og webredaktør om hvordan vi tilgjengeliggjør og formidler innhold fra samlingen på nett.

Hvordan gjorde utdanningen deg kompetent til jobben du har nå?

Generelt sett var nok fordypningen i kunnskapsorganisasjon og gjenfinning på masterstudiet avgjørende, i tillegg til bakgrunn fra musikkstudier. I løpet av studiet var eksempler på relevant kompetanse at jeg bygde meg opp programmeringskunnskaper og erfaring med ulike webtjenester, jobbet mye med (re-)strukturering av musikkmetadata, og generelt med ulike metadataformater og hvordan presentere dette på nye måter (på nett og/eller via en bibliotekkatalog).

Hvem vil du anbefale studiet for?

Studiet er allsidig og vil derfor passe for ulike mennesker. Den delen jeg kjenner best, kunnskapsorganiasjon og gjenfinning, vil jeg anbefale til de som er opptatt av webteknologier, informasjonsarkitektur, databasemodellering, strukturering og organisering av digital informasjon generelt, altså til de som er oppgitt over informasjonsoverfloden på nett.

Det er jo dessuten et ypperlig studium for den som vil eller kan kombinere det med en annen faginteresse eller hobby, for uansett om man havner “foran eller bak” de ulike informasjonssystemene er det en fordel å ha kunnskap om innholdet (altså data-delen av metadata ).